Eigentleg stiller eg meg ambivalent til levereglar, for dei kan hindra deg i å gjere den ein vil.
Unntaka er desse to settningane:
- What ever makes you happy
- You only live once
Det er eigentleg teite reglar (om ein i det heile kan kalle dei reglar). Dette er jo settningar eg bare kan leve etter som student. Og det einaste dei gjer, er å forlenge studenttida mi. Andre en meg som ser den onde sirkelen.
Poenget er, at dersom ein situasjon tilstøter meg, eller eit problem kjem opp, hjelper desse settningane meg med å ta besluttningar. Og eg trur ærlig talt dei hjelper meg.
Meg ja, ingen andre. Ein egoistisk haldning, om ikkje usunn egoistisk haldning. Men kvifor ikkje. Ingen kan nekte meg å være kynisk.
På grunn av desse grunne "levereglane", ser framtida mi dårlig ut. Ikkje bare på kort basis. Utdanninga mi er avhengig av at eg kjem inn på ei musikkutdanning, fordi "thats what makes me happy". Kjæresten min blir frustrert fordi eg nekter å planlegge meir en fram til lunsj, og helsa mi forfaller. Eg spis for lite frukt og grønt og drikk for mye cola. Dette fordi "eg lever bare ein gong". Og mens eg skriv dette, innser eg min idioti.
Greit. Eg har gitt opp colaen, og drikk kun appelsinjuice fra Rema 1000 for 6 kr. literen.
Eg spiser kanskje ikkje så mye sunnere, men eg er slutta å hive fettet fra panna i sausen. Trening er det heller dårlig med.
Angåande framtid, kan eg kanskje strekke meg til å få orden på livet, once and for all. Så lenge det ikkje innebærer planlegging av graviditet, huskjøp og giftemål, kan eg planlegge meir en før.
Men ein plass går som sagt grensa.
Derfor blogging.
Denne patetiske påtrengselen av mitt privatliv og tankar.
Men igjen; "what ever makes you happy".
Eg er iallefall ikkje så patetisk som dei som heile tida maser om at blogging er for "komers" og "hypa". "Alle gjør det, derfor vil ikkje eg gjør det". Nag nag nag.
Føkk deg!
And thats all folks.
